Ved rokken

Vi bygge våre liv
Vi bygge, sår og høste
Nån sår nesten ingenting
og nån prøve å høste andres avlinge
Og nån dem fløtte inn i det som andre har livet sitt på å bygge opp
Er det lov? Nån vil svare ja
Men e det lov? Nån vil svare ja

Vi prøve og vi slit
og ødelegg for oss sjøl
kanskje fordi vi ikkje hørte
kanskje fordi vi hørte altfor mye
Og vi velge støtt feil vei og vi må bruke år på å finne tilbake igjen
Men vi får aldri bynne helt på nytt
Men vi får aldri bynne helt på nytt.

Vi bryt opp for å komme sammen igjen,
med nån gamle eller nye.
Vi lage hemmeligheta vi ikkje vil ha
og som vi må si høyt for å knuse, mmm
Og vi bruke masse tid på engstelse og uro over ting som aldri vil skje
Så nån blir grå og bekymre sæ for det
Så nån blir grå og bekymre sæ for det

Vi lager egne sannheta når vi i ikkje
takle de som var der først
Vi flette og veve og lage gensera
som kan holde oss varme når det røyner på.
Og det vi gjør for andre gjør vi egentlig for oss sjøl
Noen vil si,  det ikkje gjelder dem
Nån vil si det ikkje gjeld dem

Vi skriv og tegne kart og
prøver etter beste evne og,
finne ut kem e og va  
og finne ut av korhen vi skal
Og vi ser oss blind på en ide om å komme hjem, om å komme fra A til B
Kanskje e det det som driv oss frem
Kanskje e det det som driv oss frem