Roa  

Æ har ei ro nu

Æ fant ho etter mange år

Med leiting

Kor æ heiv etter pusten

Æ søkte og spurte og vandra langt

 

Æ fant ei ro der

Æ alltid visste at ho va

Men æ måtte gå lengre

Enn æ trudde

Enda lengre enn kor langt æ så

 

Dypt inn i skogen

Ho lå bak knaus og mørke fjell

Ho lå der og venta

La der og pusta

Ved et lite hus bak en gammel by

 

Kanskje visste æ veien

Men ikkje om æ hadde råd

Om beinan var sterk nok

Men her e æ

Har funne roa mi og tatt ho inn