På et blunk

Satt ved et bord på en cafe. Det var hverdag, det var formiddag

Æ hadde penn og papir, nesten som en kunstner.  

Det va røde leppe og brillan va ny

Bjella i døra klang

og inn steig det e nydelig mann

med det samme gamle, fine smil

som den gang da.

Og så e lebestiften e litt førr knæsj og brillan litt for spes

hællan under mæ knekk. Stoltheten og tyngden fær

(Vekk)

Og der

på et blunk

blir æ redusert ned til en liten ingenting.

Og der på

et sekund

Blir huden blir gjennomsiktig og du ser rett inn

På et blunk. På et blunk. På et blunk

 

Æ va ny i en jobb, kunne mine ting. Det kjentes riktig, æ va viktig.

Det va behov for min kunnskap i en vanskelig sak

Hadde lest mæ opp, va sikker og rak

Møtet va godt i gang,

da en på andre sia blir vrang

og stille mæ så rett til veggs

Æ får kritikk og blikk

Og der blir stemmen litt for lys og møtet litt for stort

Ordan går i ball og skjorta e for

(knall)

 

Og der

på et blunk

blir æ redusert ned til en liten ingenting.

Og der på

et sekund

Blir huden blir gjennomsiktig og du ser rett inn

På et blunk. På et blunk. På et blunk

 

Æ va ute på turne med band og ny musikk, æ hadde trua, det føltes bra ja

Vi hadde rigga opp et bord med no plate

med vinyl og merch og signeringspenn.

Da ho plutselig dukka opp,

fra ei svunne tid da ho va på topp

og kor ho tydeligvis fortsatt e

det kan alle se

Ho sir: Det va synd at ikkje flere kom. At det e viktig å promoter.

Ingen der i handlekø og ville bare

(dø)

 

Og der

på et blunk

blir æ redusert ned til en liten ingenting.

Og der på

et sekund

Blir huden blir gjennomsiktig og du ser rett inn

På et blunk. På et blunk. På et blunk