Forliset 

Det lå ei lita skøyta på et åpent hav

Sånn som tusen andre skøyte har logge før

Ikkje nåkka mer, men heller ikkje nåkka mindre

 

Han røyk opp til storm. Ho tok inn vann

Og vi lænsa til vi va utslitt

Men ho blei for tung, og vi ba og vi sank

 

Vi gikk ned. Og det var kaldt

Og vi sto hjelpelaust og så hverandre sakte men sikkert gå under

Vi gikk ned på mørklagt hav

Vi gikk ned. Vi gikk ned, men vi gikk ned

I lag

 

Vi hadde lenge prøvd på å fordele skyld

Men uten syndera var det forgjeves

Det var ingen som forlot. Inge trua. Ingen skulte

 

En trøtthet hadde fløtta inn i begge to

Men gamle ord hang igjen og holdt oss våken

Vi lukka øyan att og vi slumra for å drømme.

 

Ref. –Vi gikk ned og det va kaldt…

 

Nu gikk han kvit. Det bråka hardt om øran

Vi ropte ord, men til ingen nytte

Vind´ var like sta som vi var seig, men han e eldst.

 

Vi dalte sakte ned som fjær fra en fuggel

Vi svevde nedover i en stillhet

Den bredde om oss som ei dyna sval og mjuk og vi landa

 

Ahh….

 

Du hold` i roret. Herre over eget liv

Men ingen av oss rår over vind´

Skjebne eller ei, det var her vi var fremme.

 

Vi tapte ikkje. Reisa vårs var ferdig her

Det e ikkje lengden på turen som e viktig

Men må du likevel klandre, får du klandre vind´

 

Ref. –Vi gikk ned og det va kaldt…

 

Det lå ei lita skøyte på et åpent hav

Sånn som tusen andre skøyte har logge før

Ikkje nåkka mer, men heller ikkje nåkka mindre